Afrika-syndromet?

Vi har alle sammen vært igjennom en fase hvor alt er slitsomt. Jeg startet så ivrig med bloggskriving, mailing og mye dagbokskriving. Nå orker jeg ikke det lenger. Det gikk fort. Etter bare et par uker kicka Afrika-syndromet inn. Uansett hva det er snakk om tar jeg meg selv i å si ”Det orker jeg ikke”. Man kan fort tenke seg at dette er første stadiet av reaksjonsfasen. Men det er ingen av oss som er deprimerte eller lider av noe særlig hjemlengsel. Heller det motsatte. Ingen av oss vil hjem igjen! Det er bare at alt tar så forbanna lang tid her nede, det er varmt, klamt og lummert hele tiden og det er akkurat som om kroppen og psyken bare har gira ned 36 hakk og går nå på african time.

En av de største utfordringene er maten. Jeg er sååååå matlei. Har ikke lyst på noen ting, samtidig som jeg har lyst på alt. Alt som er hjemme. Vi må liksom teller timer fra når vi spiste sist.. så forsiktig lufte for gruppa at ”Nja… kanskje vi burde spise snart igjen”. ”Ofh ja.. hva skal vi spise nå da? Jeg orker ikke dra ned til byen nå.. kan vi ikke gjøre det så enkelt som mulig?”. Og hadde det ikke vært for at vi er dritt lei menyen her på D-Lodge allerede så hadde vi vel ikke forlatt rommet  hehe. Håper dette tar seg opp etter hvert. Jo fortere jo heller. Man blir sliten av å være sliten rett og slett.
Sitat Thomas 23.01: ”Jeg er ikke tørst. Ikke mett. Ikke sulten. Ikke trøtt. Jeg er ingenting.”

Ting vi ikke orker:

- registrere afrikansk sim-kort
- kjøpe postkort (har klart å kjøpe frimerker)
- gå på internett-cafè i byen
- få kjøpt/sydd nye klær
- drikke nok vann
- finne nye filmer å se på
- ha andre avtaler enn strengt nødvendig
- ta tak i skolearbeid
- smøre oss med solkrem eller myggspray
- handle frukt eller grønnsaker pga prutingen
- høre nyheter hjemmefra, uansett om de er store eller små
- ta med nødvendigheter på tur, som håndsprit og dopapir
- forholde oss til nye mennesker
- generelt ting som må organiseres og gjennomføres

Men etter å ha vært på safari har vi faktisk klart å få gjort en del. Jeg tror Thomas og jeg har saumfart Moshi by hundre ganger, på leting etter stoff og sydamer til å lage fine klær til oss. Jeg har fått sydd meg 2 kjoler og 2 skjørt. WOW. Jeg vet. Marianne i skjørt og kjole. Spennende konsept. Jeg blir så klart mannevond av å ha på kjolene, da de er rimelig trange og varmen tar knekken på meg, men jeg bruker de med godt mot. Hehe. Det er jo krise å gå rundt i byen med shorts som ikke dekker knærne og helst skal man ha dekkende t-skjorter på, men et sted går grensa. Det får bli singlet og heller litt banebryting innen kleskoden i Moshi Town. Afrikansk sim-kort er registrert og nå får INGEN meldingene mine. Suverent. Det var helt som forventet. Går i spenning og venter på at noen skal ringe (hint hint) For de som ikke har fått det med seg er nr mitt +255 7744 93031. Bare å slå på tråden!!

Ellers er det nedtelling til Norges besøk. Elise kommer på onsdag. Det blir helt sinnssykt. Gleder meg sååååå til å se hva slags norske fasiliteter hun har med til meg.

Ps Siren: I love you